TFT berøringsskjerm

TFT-LCD er en uunnværlig enhet for skjermterminaler. Foreløpig har de fleste TFT-LCD-er berøringsfunksjoner. Enten i MCU eller SOC (MPU), er bruk av berøringsskjermer svært vanlig. LCD-skjermer med berøringsskjerm er vanligvis delt inn i to typer: resistiv berøringsskjerm og kapasitiv berøringsskjerm.
1. Den resistive berøringsskjermen bruker trykkføling for kontaktdeteksjonskontroll, som krever direkte stresskontakt og lokaliserer berøringsposisjonen ved å oppdage motstand. Hoveddelen er en resistiv filmskjerm som matcher overflaten på skjermen veldig godt. Dette er en flerlags komposittfilm. Den bruker et lag av glass eller en hard plastplate som basislag, og overflaten er belagt med et lag av gjennomsiktig oksidmetall (transparent ledende motstand) for å lede elektrisitet. Laget er dekket med et herdet, glatt og ripebestandig plastlag på utsiden. Dens indre overflate er også belagt med et belegg. Det er mange små (mindre enn 1/1000 tomme) gjennomsiktige isolasjonspunkter mellom dem. To ledende lag skiller isolasjonen. Når en finger berører skjermen, kommer de to ledende lagene i kontakt ved berøringspunktet, motstanden endres, og signaler genereres i X- og Y-retningene, som deretter sendes til berøringsskjermkontrolleren. Kontrolleren oppdager denne kontakten og beregner (X, Y) posisjonen, og simulerer deretter museoperasjonen basert på den oppnådde posisjonen. Dette er det mest grunnleggende prinsippet for berøringsskjerm med resistiv teknologi.
Fordelene med resistive berøringsskjermer: høy nøyaktighet, lav pris, sterk anti-interferensevne og god stabilitet.
Ulemper med resistive berøringsskjermer: de blir lett riper, har dårlig lysgjennomgang og støtter ikke multi-touch. (Grunnleggende korreksjon er nødvendig, ellers vil forskyvningen ikke være liten)

2.Kapasitiv berøringsskjerm. I dag bruker nesten alle smarttelefoner, inkludert nettbrett, kapasitive skjermer som berøringsskjermer. Kapasitive skjermer bruker menneskekroppsinduksjon for kontaktdeteksjon og kontroll. De krever ikke direkte kontakt eller krever bare liten kontakt. De oppdager den induserte strømmen. Finn berøringskoordinater. Det er to hovedtyper kapasitive berøringsskjermer:
Den første er en overflatekapasitiv berøringsskjerm. Overflatekapasitiv berøringsskjermteknologi bruker ITO (indiumtinnoksid, et transparent ledende materiale) ledende film for å registrere berøringsadferd på skjermoverflaten gjennom elektrisk feltinduksjon. Men overflatekapasitive berøringsskjermer har noen begrensninger. De kan bare gjenkjenne én finger eller én berøring. (mindre brukt)
Den andre typen er den projiserte kapasitive berøringsskjermen. Projiserte kapasitive berøringsskjermer er sensorer som bruker berøringsskjermelektroder til å sende ut elektrostatiske feltlinjer. Vanligvis brukt i projisert kapasitiv sensorteknologi.
Fordelene med kapasitiv berøringsskjerm: god følelse, ikke behov for kalibrering, støtte for multi-touch og god lysgjennomgang.
Ulemper med kapasitive berøringsskjermer: høye kostnader, lav nøyaktighet og dårlig anti-interferensevne.